I 1928 mottar Tinn og Rjukan Museums styre (i dag Tinn Museum) fra Rjukan Byanlegg en stue fra Gamlebyen nr. 17. Denne bygningen ble oppsatt på museets område og tjente som magasin for Tinn Museum.
Denne stuen var først et gammelt fjøs på en av Saaheimsgårdene i Tinn fra forrige århundre, siden brukt som arbeiderbolig da den ble flyttet til Gamlebyen. Gamlebyen ble bygget opp av bygninger fra de gårdene som Hydro kjøpte for å skaffe grunn til sine fabrikkbygninger. Disse bygningene var de første boligene som ble tilbudt familier som flyttet til stedet sammen med sine menn som var ansatt av Hydro.
Fra muntlige kilder bla. W. Amundsen som bodde i stua fra 1924 til 1929 og som kjenner til Saaheimstuas historie går det klart frem at bygningen har fått en stor ombygging ved oppføring på museet. Saheimstua har innvendig tak til mønet, det er felt inn nye vinduer og et nytt inngangsparti og med sval påbygget en av langveggene. Da komiteen for industriarbeidermuseum fikk låne Saaheimstua til å lage en fast utstilling i 1984 ble det ikke foretatt noen eksteriørmessige forandringer. Innvendig ble det tatt utgangspunkt i W. Amundsens beretninger om inventar og dets plassering. Nødvendige gjenstander og inventar ble samlet inn og gitt til museet som gave. Slik ble et arbeiderhjem fra 1920 årene her på stedet til en utstilling.
Høsten 2000 tok Tinn Museum kontakt med Norsk Industriarbeidermuseum med forespørsel om museet ville overta Saaheimstua, noe som museet takket ja til. Sommeren 2002 ble Saheimstua flyttet fra Tinn Museum og satt opp på uteområdet til Norsk Industriarbeidermuseum. Restaureringsarbeidet er gjort etter antikvariske prinsipper og det er brukt verktøy fra den tiden.